Er Norge en selvstendig nasjon?
Å. Kaspersen
Hver eneste borger i dette land bør legge seg Grunnlovens § 1 på minne. Den bør innprentes så den sitter:
«Kongeriget Norge er et frit, uafhengig og udelelig rige. Dets regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk».
Ifølge Den norske grunnlov er kongeriket Norge et fritt, uavhengig og udelelig rike. Det innebærer at landets styresmakter aldri må undertegne traktater, konvensjoner og avtaler på regional/internasjonal basis som innskrenker Norges frie og uavhengige stilling, og som undergraver nasjonens selvstendighet. En hvilken som helst norsk regjering som tar seg slike friheter, gjør seg skyldig i landsforræderi, og er ifølge norsk straffelov berettiget til opptil 21 års fengsel.
Straffelovens § 83 sier i klartekst:
«Den som rettsstridig søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen del av riget bringes under fremmed herredømme eller innlemmes i anden stat, eller at nogen del av riget løsrives, straffes med hefte i minst 8 år eller med fengsel fra 8 år inntil 21 år».
Det betyr at den/de som undertegner traktater, overenskomster o.l. som i strid med Grunnloven medvirker til at Norge kommer under fremmed kontroll, rammes av straffelovens § 83.
Både De forente nasjoner (FN) og Den europeiske union (EU) er internasjonale/regionale organer som med sine utallige traktater, konvensjoner og avtaler undergraver nasjonenes selvstendighet og utsuger deres midler. De legger sine kvelende tentakler rundt de land som har undertegnet deres regelverk. Avtaler, konvensjoner og traktater av denne art overstyrer lovverket i det land som gir sin signatur, dvs. den signerende nasjon samtykker i at det regionale/internasjonale regelverk den gir sin aksept til, får prioritet over landets egen grunnlov og lovverk.
Men dermed gjør den undertegnende styresmakt seg skyldig i landsforræderi. Bokmålsordboka definerer landsforræderi som «forbrytelse mot statens selvstendighet og trygghet, landssvik». Enhver som medvirker til å undergrave landets selvstendighet, gjør seg dermed skyldig i denne alvorlige forbrytelse.
Hva er Norge tjent med sin Grunnlov når statsmakten tar bukkesprang over dens grunnleggende prinsipper?
Vi kan lese i avisene at EU vil detaljstyre norsk politikk. Eksempelvis ønsket Brussel å bestemme hvem som skulle drive de tradisjonsrike norske hurtigruter. Når EU har gitt signaler om at glasshusene i Brussel ønsker å overta styringen av indre norske anliggender, selv på et tidspunkt da Norge ikke er formelt medlem av den kommende europeiske superstat, hvorfor er norske politikere så nidkjære etter å assimilere Norge i EU-konglomeratet? En slik innlemmelse er klart grunnlovsstridig, da det fører til at Norge mister sin selvstendighet og kommer under fremmed herredømme. Etter norsk lov er det derfor straffbart å foreta folkeavstemning om medlemskap i EU ved at selve Grunnloven blir satt til side. Det skal ikke foretas folkeavstemninger om politiske saker av nasjonal/internasjonal karakter som rammer Den norske grunnlovs § 1. Politikere/styresmakter som medvirker til slikt, gjør seg skyldig i en straffbar handling iflg. straffelovens § 83.
EU-sjefen Romano Prodi har gitt uttrykk for at siktemålet er å gjøre EU til en europeisk/global superstat. Internettutgaven til avisen London Telegraph meldte for en tid siden om Prodis vyer, slik han selv formulerte dem: « . . .tiden nå er kommet for Europa til å gå videre utenfor unionsmarkedet og danne en fullblods politisk union med den diplomatiske og militære rekkevidden til en verdensmakt som kan stille borgerne spørsmål om hva de er villige til å dø i fellesskap for» (London Electronic Telegraph, 30. mai 2001). Ifølge samme kilde har også Prodi uttalt at EU-landenes skatte- og forbrukspolitikk må komme under strammere EU-kontroll.
Signaler av denne art fra den belgiske hovedstad bør tenne røde lamper for ethvert oppegående menneske med rimelig bakkekontakt. En hvilken som helst norsk styresmakt som arbeider aktivt på å innlemme Norge i denne kommende superstat, medvirker til «. . . at Norge eller nogen del av riget bringes under fremmed herredømme eller innlemmes i anden stat». Dermed gjør statsmakten seg skyldig i landsforræderi ved at den setter Grunnloven ut av kraft og ignorerer straffelovens § 83.
Er kongeriket Norge fremdeles et fritt og uavhengig rike, eller er det gradvis utartet til en vasallstat under fremmede makter? Har norske styresmakter ved sitt kryperi for internasjonale krefter gjort landet til en brikke i et regionalt/internasjonalt spill som aspirerer mot verdensherredømmet?