Midtøsten -- stridens epleÅ. Kaspersen
De siste 230 årene har USA gjort seg skyldig i utallige overgrep, invasjoner og direkte krigshandlinger mot andre nasjoner. Den nylige krigen mot Irak er bare et nytt nummer i supermaktens fyldige katalog over internasjonale krenkelser. "Krigen mot terror" er i virkeligheten en krig mot borgerfriheten og nasjonenes selvstendighet
Oljelandet Irak befinner seg i dag i et formidabelt kaos. Landets infrastruktur er brutt ned, og lovløsheten øker dramatisk. USA-hatet fra irakerne stiger for hver dag, og geriljavirksomhet har til nå kostet mange amerikanske og britiske soldater livet. Det er USAs «frigjørings- og demokratiseringsprosess» som går sin gang.
Hele krigen var basert på fjell av løgner som ble spredt av vridde og kontrollerte media. Den ene løgnen overtok etter den andre, og idag har såvel den amerikanske president Bush og den engelske statsminister Tony Blair malt seg selv opp i et hjørne. Etter hvert som påstandene som ble brukt til å gå til krig mot Irak ble avslørt som løgnpropaganda, har de to statsledere viklet seg inn i et nettverk av selvmotsigelser og bedrag.
La meg kort summere opp opptaktene til denne krigen. Alt stoff i denne artikkel kan dokumenteres til fulle fra pålitelige kilder.
Fn-resolusjoner
USA/England hevdet at Irak nektet å rette seg etter FN-resolusjoner, og at det følgelig var nødvendig å angripe landet. Denne hyklerske påstand ble avvist fordi andre land i Midtøsten, og da i særklasse Israel, er klare ledere når det gjelder å ignorere FN-resolusjoner uten at USA reagerer det aller minste.
Masseødeleggelsesvåpen
Da påstanden om manglende respekt for FN-resolusjoner ble vraket, skiftet USA/England taktikk. Løgnene begynte å hagle. Nå var det Saddam Husseins store lagre av masseødeleggelsesvåpen det dreide seg om.
Også denne påstanden er avlivet som ren løgn. Den engelske statsminister Tony Blair hevdet kategorisk at Saddam kunne rette sine ødeleggende våpen mot eksempelvis England i løpet av bare 45 minutter. Denne drøye påstanden er avslørt som ren løgn. Til denne dag er det ikke funnet spor av de MØV i Irak som parhestene Bush/Blair brammet med som viktig påskudd for å gå til krig. Engelske aviser har sagt rett ut at Saddam Hussein ikke utgjorde noen som helst trussel verken for England, USA eller verden forøvrig. Dette er nå offisielt. Til og med FNs sjefsvåpeninspektør Hans Blix og hans team fant ingen MØV i Irak, og han har nå uttalt at han ikke tror det fantes slike våpen, og at han ble satt under press fra Washington. Det er imidlertid et uomgjengelig faktum at de største lagrene av forbudte masseødeleggelsesvåpen, også kjernefysiske, befinner seg i staten Israel og i USA.
Planlagt krig
Krigen mot Irak ble planlagt for flere år siden. Faktisk for over tyve år siden. Ari Shavit kommer med følgende avsløring i det israelske nyhetsorganet Ha'aretz Daily: «I løpet av det siste året har en ny trosretning sett dagens lys: Troen på en krig mot Irak. Denne glødende troen ble markedsført av en liten gruppe på 25–30 nykonservative personer, praktisk talt alle er jøder, og omtrent alle er intellektuelle. (En delvis liste er Richard Perle, Paul Wolfowitz, Douglas Feith, William Kristol, Eliot Abrams, Charles Krauthammer). Alle disse er felles venner som dyrker hverandre og er overbevist om at politiske ideer er en større drivkraft i historien. . . .Er irak-krigen den store nykonservative krig? Den er nøyaktig den krig de nykonservative ønsker, sier [Thomas] Friedman. Den er den krig de nykonservative markedsførte. Disse personer hadde en idé å selge da 11. september kom, og de solgte den. O'Boy, som de solgte den. Så dette er ikke en krig den store masse forlangte. Det er en krig for eliten. Friedman ler: ‘Jeg kunne gi deg navnene på 25 personer (alle befinner seg i dette øyeblikk innenfor en radius av fem kvartaler fra dette kontoret). Hvis du hadde forvist dem til en øde øy for halvannet år siden, ville denne krigen aldri ha skjedd' (Uthevelser tilføyd)».
Massemediene
Massemediene spydde ut sin løgnpropaganda i stort tempo, og naive mennesker trodde det de så og hørte. Da krigen mot Irak gikk mot slutten, kunne vi lese med store bokstaver på første side i avisene: «Irak jubler». Ettertiden har vist at dette var ren mediesvindel. Det ble bl.a. vist bilder der en statue av Saddam Hussein ble revet ned på Firdos-torget i Baghdad, mens en gruppe irakere jublet. Det ble også vist bilder av jublende irakere i gatene. Men var dette i samsvar med virkeligheten? Det viste seg at den jublende gruppen på torget besto av rundt 500 irakere som tilhørte en politisk gruppe som var anti-Saddam og USA-vennlig. De var fløyet dit ned av Pentagon for å være en del av mediesvindelen. Bortsett fra de ca. 500 innleide statister i dette vemmelige skuespillet, var torget tomt for vanlige borgere. Rivingen av Saddamstatuen var så nær svindel som det går an å få det. Der sto CIAs mann, USA-lakeien Ahmed Chalabi og orkestrerte hele skuespillet mens tre amerikanske stridsvogner bevoktet inngangene til scenen for å hindre vanlige borgere adgang til torget.
De jublende irakere i gatene viste seg stort sett å være plyndrere, og ikke vanlige irakiske borgere. Påfallende nok kunne de samme aviser som dagen før hadde skiltet med de store overskriftene «Irak jubler», melde at Baghdad nå var invadert av plyndrere. Objektive journalister kunne melde at svært få irakiske borgere var å se på gatene. De holdt seg innendørs av frykt. Men dette unnlot de vinklede medier å fortelle. Flere objektive reportere mistet også livet under mystiske omstendigheter.
Filmen «Irak jubler» eller «Baghdad danser» var tydeligvis en fulltreffer fordi så mange trodde på den. Og det var ikke mange som stilte spørsmålet: Hva var det egentlig som skjedde i Baghdad?
The Drudge Report har anklaget nyhetskanalen CBS News for å ha produsert bildemateriale i sine studioer i god tid før et amerikansk angrep på Irak, og på en måte som fikk det til å se ut som en direktesending fra krigsområdet. Denne anklagen representerer i så fall ikke noe nytt. Det er kjent at spesialstudioer i Hollywood på bestilling fra amerikanske myndigheter lagde både «krigsscener» og andre opprivende scener fra krigsskueplassene under Gulfkrig I i 1991 og under krigen på Balkan i 1999. Disse Hollywood-produksjonene ble deretter sendt til nyhetskanaler som CNN og Fox News som sendte dem på lufta som autentiske! Anklagen til The Drudge Report er derfor ikke usannsynlig, men derimot trolig. Ved hjelp av moderne film- og datateknologi kan filmskapere i dag produsere scener som er utrolig virkelige — så virkelige at produsentene av visse spillefilmer med katastrofescener legger på en blinkende advarsel om at det dreier seg om en spillefilm, og ikke en virkelig scene.
Mediebilder av irakere som omfavnet amerikanske soldater var også mediesvindel med innleide USA-sympatisører for å skape det inntrykk at dette var utslag av den vanlige stemning i Irak, og at amerikanerne ble sett på som «befriere».
Men ikke mange dagene etter fikk vi vite at titusener av irakere over hele landet demonstrerte mot USA og forlangte at inntrengerne kom seg ut. Mediene derimot framstilte disse demonstrasjonene som «spredte demonstrasjoner» som på ingen måte var representative for følelsene til det irakiske folk. Demonstrasjonene økte i intensitet inntil de ble møtt av maskingeværene til de amerikanske soldatene, og blodbadet begynte. Den 15. april åpnet amerikanske soldater ild mot en demonstrasjonsgruppe som protesterte mot den nyinnsatte USA-vennlige guvernør i Mosul. 10 mennesker ble drept og 100 såret. Den 29. og 30. april ble anti-amerikanske demonstranter møtt med maskingeværer i byen Fallujah, og 15 mennesker ble drept og 75 såret. De fleste var skolebarn.
Stadig flere amerikanere var svært misfornøyd med den måten eksempelvis CNN og Fox News, dekket begivenhetene på, og vendte seg til Internett for å få vite hva som egentlig foregikk. Det er blitt påpekt at CNN og Fox News var talerør for krigspropaganda fra Det hvite hus, og ikke objektive nyhetskanaler.
Det er mer enn én informert amerikaner som er klar over at dagens teknologi gjør det mulig med en repetitiv informasjonsstrøm som i USA har vært kilden til den største hjernevask i landets historie. Det samme kan sies om en rekke andre vestlige land.
De virkelige motivene
De virkelige motivene er maktekspansjon og olje.
Den krig som parhestene George W. Bush og Tony Blair nylig har ført mot Irak, har ingen ting med Saddam Husseins regime å gjøre som sådant; den har ingen ting med Saddams påståtte masseødeleggelsesvåpen å gjøre, og har heller ingen ting å gjøre med «demokratisering» av landet. Det er langt dypereliggende motiver som ligger bak.
Irakiske dissidenter som er USA-sympatisører saumfarer nå landet for å rekruttere høvelige personer til ledende stillinger. Avsløringer viser at mange av disse blir rekruttert via bestikkelser og press. Eksempelvis kan nevnes den USA-sponsede shia-religiøse leder Abdul Majid al-Khoed som ble myrdet den 10. april i år. Kilder innen amerikansk etterretning viser at al-Khoed fikk 13 millioner dollar under bordet for å kjøpe shia-ledernes lojalitet.
President Bush har uttalt at den amerikanske regjering ville støtte fullt ut de nye lederne i Irak inntil det ble opprettet en regjering «av, og for det irakiske folk». Det er blitt påpekt at bare den mest naive og uinformerte person vil falle for denne svært så gjennomsiktige svada. Det hvite hus serverer sine plattheter om «demokratisering» av Irak, mens store anti-amerikanske demonstrasjoner i landet (et utslag av ekte demokrati) blir møtt med maskingeværer fra amerikanske soldater.
Det er ingen tvil om at terrorangrepene mot USA den 11. september 2001 var meget beleilige for krefter innenfor det anglo-amerikanske etablissement som ønsket å sette i gang en krig mot Islam. En slik krig, som er blitt kalt «et sammenstøt mellom sivilisasjoner», og med USA som vinner, vil kunne bane veien for amerikansk verdensherredømme.
Etter at USA overtok «kontrollen» av Afghanistan, sikret amerikanerne seg kontrollen over de store oljereservene i Sentralasia. Med kolonialiseringen av Irak og installeringen i Baghdad av det som trolig vil bli et sprellemannregime for USA, vil supermakten nå ha full kontroll over verdens nest største oljeprodusent. De forente stater har nakkegrepet på Midtøsten, med 14 nye baser siden 911, baser som strekker seg fra Østeuropa gjennom Irak, Den persiske gulf, Pakistan og Afghanistan. Dessuten er de to sentralasiatiske republikkene Uzbekistan og Kyrgyzstan kommet under amerikansk dominans.
Den iranske lederen Ayatollah Ali Khamenei har tidligere uttalt i et dokument skrevet til et iransk studentforum i London at et mulig amerikansk angrep på Irak bare representerer første skritt i en amerikansk plan om å bringe hele Midtøsten under sin kontroll. «Det første målet i denne militaristiske krigspropagandaen er Irak, etterfulgt av resten av området. . . .De forente stater har planer om å undertvinge seg enhver uavhengig nasjon og overta alle vitale ressurser i denne delen av verden», uttalte den iranske lederen. Og med det fikk han sannheten inn i et nøkkelskall.
Også den tidligere irakiske visepresident Taha Yassin Ramadan har anklaget USA for å prøve å «utøve sitt hegemoni over hele verden ved å begynne et angrep på Irak, et land som er viktig i Den arabiske verden, og også for sine rikdommer.» «Ikke noe land kan føle seg trygge for denne onde administrasjonen til den amerikanske president George W. Bush», uttalte Ramadan (Middle East News, 14. oktober 02). Den velinformerte person er klar over at dette er den fulle sannhet. Den arabiske verden forstår langt mer av det skitne spill om verdensherredømmet som USA og dets herrer driver, enn den vestlige verden som er neddopet og hjernevasket av de styrte massemedienes løgner, krigspropaganda og regelrette svindel.
Fredsaktivisten Uri Avnery sier det slik: «Den amerikanske okkupasjon av Irak vil sikre at USA får kontrollen, ikke bare over de store oljereservene innenfor Iraks grenser, men også Det kaspiske hav og de andre gulfstatene. Hånden på verdens oljekran kan kvele Tyskland, Frankrike og Japan, fordi den kan manipulere oljeprisene over hele verden etter forgodtbefinnende. Senk prisene, og du kveler Russland. Øk prisene, og du kveler Europa og Japan. . . .USA prøver ikke på noen måte å skjule sitt ønske om å bringe Europa på knærne. . . .Denne krigen går langt utenfor Irakproblemet. Det er ikke en krig mot Saddams bakterier, det er ganske enkelt en krig for verdensherredømme, både økonomisk, politisk, militært og kulturelt. Bush er villig til å utgyte ganske mye blod for å nå dette målet (så lenge det ikke er amerikansk blod)» (Uri Avnery: One Man Against the World, 17. februar 03. Uthevelser tilføyd).
Det er ingen velinformert person som tror at USA/England ville starte en krig i Midtøsten på grunnlag av så vaklende og lett gjennomskuelige påskudd som Washington og London ga uttrykk for, godt assistert av styrte massemedier. Men enkelte aviser har klart å få sannheten på trykk, f.eks. The Atlanta Journal Constitution (29. sept. 02): «Skulle denne krigen virkelig komme, har den til hensikt å markere USAs offisielle debut som et fullblods verdensimperium som overtar alt ansvar og all myndighet som klodens politimann. . . .Etter å ha erobret Irak, vil De forente stater opprette permanente militærbaser i landet, og fra disse vil USA dominere Midtøsten, også nabolandet Iran.»
Den 20. september 02 kom Bush-regjeringen med et dokument, «The National Strategy» der planene ble trukket opp for å møte «terrortrusselen». Avisen The Atlanta Journal Constitution fortsetter: «For å kunne ta seg av terrortrusselen, skisserer presidentens rapport opp en ny og aggressiv militær- og utenrikspolitikk som går ut på preventive angrep mot land som USA oppfatter som fiender. Det snakker i tydelige vendinger om hva som blir kalt ‘amerikansk internasjonalisme', der USA vil ignorere verdensopinionen hvis det passer amerikanske interesser.» Dette så vi et tydelig eksempel på under krigen mot Irak, da USA og England på arrogant vis ignorerte både opinionen fra sitt eget folk som på «demokratisk» vis hadde valgt dem, samt de klare signalene fra verdensopinionen.
Avisen fortsetter: «I all hovedsak trekker dokumentet opp en plan for en permanent amerikansk dominans, både militært og økonomisk for ethvert område på jorda, uten hensyn til internasjonale traktater eller interesser. Og for å kunne gjennomføre denne planen, forutsettes en kraftig utvidelse av vårt globale, militære nærvær. De forente stater vil forlange baser både innenfor og utenfor Vesteuropa og nordøst-Asia. . . .Rapporten forteller videre, at for å kunne bevare Pax Americana [«Amerikafreden»], må amerikanske styrker bli pålagt ‘konstabelplikter' — De forente stater vil tjenestegjøre som verdens politimann, og sier videre at slike handlinger ‘krever amerikansk politisk lederskap i stedet for De forente nasjoner'. . . .For å kunne møte dette ansvaret, og for å sikre at ikke noe land våger å utfordre De forente stater, går rapporten inn for et langt større militært nærvær over et enda større område av kloden, i tillegg til de ca. 130 land der amerikanske tropper allerede er stasjonert. . . .Det blir spesielt hevdet at USA trenger permanente militærbaser i Midtøsten, Sydøsteuropa, Latinamerika og Sydøstasia, der det ikke finnes slike baser for tiden. . . .Dokumentet fra 2000 innrømmer at det står i gjeld til et enda tidligere dokument, utgitt i 1992 av Forsvarsdepartementet. Også det dokumentet ser for seg De forente stater som en koloss som sitter overskrevs på jordkloden og påtvinger den sin vilje og opprettholder verdensfreden ved hjelp av militær- og økonomisk makt. . . .»
«Det er dette alt sammen dreier seg om» (The Atlanta Journal Constitution, 29. september 02, uthevelser tilføyd).
Med disse ordene fikk avisen sagt det som er å si om de virkelige motivene bak USAs helgenfasade som den prøver å opprettholde overfor en medie-neddopet verden.
Irakkrigen er en viktig brikke i spillet om Den nye verdensorden (verdensherredømmet, Antikristens styre). Det er en omstrukturering av Midtøsten som pågår til fordel for sioniststaten Israel, som er den virkelige maktfaktor i dette spillet. Andre land vil snart følge etter som ofre for dette onde, kyniske spillet. Det er Åpenbaringen 13 som nå avtegner seg i horisonten.