Verdensbanken --
VerdensmafiaenÅ. Kaspersen
Via mediene har sikkert mange støtt på navn som Verdensbanken og Det internasjonale pengefond. Det er blitt skapt inntrykk av at disse to globale instansene er låneinstitusjoner som yter økonomisk hjelp til fattige land i Den tredje verden. Sannheten er mer enn det, og mildt sagt sjokkerende
Første del av denne artikkelen er i store trekk basert på avsløringer Gregory Palast, som er journalist for BBC, The Guardian og The Observer kom med under Alex Jones Radio Show, 4. mars 2002.
Gregory Palast har tidligere intervjuet Verdensbankens tidligere sjefsøkonom Joseph E. Stiglitz, som delte nobelprisen i økonomi for 2001. Stiglitz ble sparket i 1999 fordi han ga utrykk for mild dissens over Verdensbankens politikk, og ble erstattet av Nicholas H. Stern.
Stiglitz vet definitivt hva han snakker om. Han var selv en framtredende insider, og var også formann for Den økonomiske rådgivningskomité for tidligere amerikansk president Bill Clinton.
Palast har via bakveien fått en bunke dokumenter fra Verdensbanken World Bank, (WB), Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO) og Det internasjonale pengefond (International Monetary Fund, IMF). Disse forkortelsene vil bli brukt konsekvent. Disse globale instansene ble opprørt over at sensitive dokumenter var kommet på fremmede hender. Først prøvde de å nekte for dokumentenes ekthet, men etter at Palast viste dem på BBC-TV, snudde de om og innrømmet at dokumentene var ekte, men at de ikke ønsket å kommentere dem, og at de uansett ville prøve å hindre Palast i å slippe til i eteren. Gregory Palast har for øvrig sin egen webside: www.gregpalast.com, der han avslører globalistenes kriminelle aktivitet.
Hemmelige avtaler
Dokumentene avslørte at WB og IMF krevde at nasjoner, særlig i Den tredje verden, undertegnet hemmelige avtaler der de gikk med på å selge sine nøkkelressurser, og hvor de ble presset/bestukket til å sette i verk økonomiske tiltak som ville føre til landets økonomiske ruin. Det var i gjennomsnitt 111 punkter de måtte skrive under på. Hvis de impliserte nasjoner ikke ville gå med på slike avtaler, ville de bli avskåret fra alle internasjonale lån, noe som også ville bringe landene i kne. De ble med andre ord stilt mellom barken og veden, og begge alternativene var like ille for landet.
Argentina
Gregory Palast fikk bl.a. fatt i dokumenter undertegnet av Verdensbankens sjef, James D. Wolfensohn — dokumenter som hadde med Argentina å gjøre. Dette store søramerikanske landet er i dag økonomisk ruinert og i fullt kaos. Elendigheten begynte i 1980-årene, da Argentina etter ordre fra IMF og WB begynte å selge unna sine nøkkelressurser. Dette er som om Norge skulle selge hele sitt kraftnett med kraftverker og det hele til utenlandske interesser.
Dette førte igjen til at Argentina begynte å øke skattene dramatisk, mens nøkkelressursene nå var kommet i hendene på IMF og WB. Bestikkelsene fra IMF/WB fikk sveitsiske bankkonti til korrupte argentinske politikere til å svulme.
Vannforsyningen i hovedstaden Buenos Aires ble solgt til et amerikansk energiselskap ved navn Enron. En oljerørledning mellom Argentina og Chile ble også solgt til Enron, etter press fra en mann ved navn George W. Bush — i dag kjent som USAs president. Palast snakket med en argentinsk senator som fikk en telefon fra G.W. Bush i 1988 der Bush oppfordret den argentinske regjering til å selge landets gassrørledninger for en femtedel av markedsverdien. Hvis de ville selge for denne lave prisen, ville det bli en god slump tilbake som kunne forsvinne i politikernes bankkonti i Sveits, ble det antydet.
Enron
Enron gikk konkurs i begynnelsen av 2002, en konkurs som også skapte overskrifter i norske aviser.
Etter at eierne av Enron hadde overført alle selskapets midler til andre stråselskaper og banker, lot globalistene Enron gå. Enron i seg selv var igjen et stråselskap for svindel av alle slag — også narkotikapenger. Selskapet sikret seg også kontrollen over kraftverkene i England. Et nøkkelselskap i denne aktiviteten er N.M. Rothschild i London.
Venezuela
Dokumentene viser at IMF/WB prøvde seg på oljenasjonen Venezuela. Gregory Palast snakket med presidenten i Venezuela, som fortalte hva IMF/WB prøvde seg på. De sa at de ville «støtte» en «overgangsregjering» hvis landets militærvesen sørget for å fjerne presidenten — med andre ord et statskupp, betalt for av globalistene for å fjerne en president som ikke lot seg bestikke og sa nei til IMF/WB. Presidenten sa nei, vi vil heller fordoble skatten på oljeselskapene fordi vi har mengder av olje i Venezuela. Vi vil dermed få alle de penger vi trenger til vår infrastruktur, og vi vil bli et svært rikt land.
Antakelig vil presidenten bli fjernet før eller siden slik at IMF/WB kan begynne å tyne ut og ødelegge Venezuela slik de gjorde med Argentina, Ecuador og andre land. «Presidenten i Venezuela vil enten være ferdig i løpet av tre måneder, eller skutt», uttalte Palast. «De vil ikke tillate at han øker skattene.
Kriminell aktivitet
De kriminelle aktivitetene til WB/IMF har pågått i årevis. Globalistene bestikker politikere med store beløp til å selge eller overføre landets vannforsyning, jernbanenett, telefonselskaper, nasjonale oljeselskaper, bensinstasjoner, og politikerne lar seg bestikke til å selge disse nøkkelressursene i landets infrastruktur for en slikk og ingenting. Det er ikke her snakk om privatisering, det er regelrett tyveri. Korrupte politikere med fete bankkonti i Sveits stjeler med andre ord nøkkelressursene i sitt eget land og overlater dem i hendene på IMF/WB. «Landsforrædere» er et dekkende navn på slike politikere. Som regel skjer slike transaksjoner via stråselskaper for IMF/WB. Den mektige Citibank grafset til seg halvparten av Argentinas nasjonale banker, mens British Petroleum (BP) karret til seg oljerørledninger i Ecuador. Enron var for øvrig svært glad i landenes ferskvannsforsyninger.
IMF har fått kontrollen over de store innsjøene i USA — Michigansjøen, Lake Superior, Huronsjøen, Eriesjøen, slik at IMF nå har overtatt kontrollen over store deler av USAs ferskvannsnett. Dette har til og med stått i avisen Chicago Tribune.
Økonomisk ruin
Hvor som helst IMF/WB manipulerer et lands indre anliggender, ender landet i økonomisk ruin. De tyner ut landet og ødelegger økonomien mens de superrike globalistene blir enda rikere. Under dekke av «økonomisk hjelp» til land, spesielt i Den tredje verden, fører de en bevisst økonomisk politikk for å ruinere disse landene til globalistenes fordel.
Fire punkter
Gregory Palast stilte opp fire punkter for hvordan IMF/WB opererer for å bringe landene i kne og ødelegge folkets ressurser.
1. De sørger for å åpne kapitalmarkedet. Dette innebærer at lokale og nasjonale banker i de impliserte land blir solgt til utenlandske banker under globalistenes kontroll. Nasjonale nøkkelressurser som vannforsyning etc. blir overtatt av globalistene, noe som innebærer en kraftig økning i avgiftene. Denne overtakelsen skjer ved bestikking av korrupte politikere med milliardbeløp som går inn på hemmelige konti i Sveits.
2. De sørger for å kutte budsjettene. Kutt budsjettene for arbeidsledighetstrygd, pensjonsfond, utdannelse, helsevesen etc. Dette er hva dokumentene forteller. Kutt, kutt, kutt, slik at landet får råd til å betale rentene på «lån» fra IMF/WB, med rentesatser fra 21–70%. Dette er ågring av verste sort, og IMF/WB tvang Argentina til å fjerne lover om ågring (utilbørlig rente) slik at argentinske banker ikke skulle regnes som lånehaier etter landets lov.
3. Når landenes økonomi er ødelagt, sørger de for å åpne grensene for fri handel, spesielt flyt av narkotika til ekstremt høye priser. Afghanistan står for over 70% av verdens heroinproduksjon, dette ga globalistene en årlig inntekt på rundt 500 milliarder dollar. Det er behørig dokumentert at det amerikanske etterretningsorganet CIA og ledende amerikanske politikere har vært dypt involvert i denne lukrative trafikken.
4. Når landet er brakt i kne og økonomien ødelagt, overtar globalistene regjeringen — et slags statskupp, der de under et eller annet påskudd intervenerer og innsetter en «regjering» som er globalistenes lydige lakei. Dette er for øvrig vanlig prosedyre i USAs «ekspansjonspolitikk». Afghanistan var det siste eksemplet på dette, og de videre planene er å følge samme taktikk i Midtøsten, særlig Irak og Iran, der oljemilliardene lokker.
Disse avsløringene til Greg Palast har som ventet skapt sterke reaksjoner fra globalistene. Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kalte det for «søppel, søppel, søppel». CNN uttalte: «Verdensbanken hater Palast». Det prestisjetunge tidsskriftet Wall Street Journal, uttalte derimot at det var «ekstraordinære rapporter om Det internasjonale pengefond», og den tidligere sjefsøkonom for Verdensbanken og nobelprisvinner Joseph E. Stiglitz uttalte at avsløringene til Palast var «Glimrende om WTO».
IMF/WBs firepunkts «reform»
Stiglitz fortalte at IMF/WB analyserer hvert lands økonomi på individuell basis, og at de gir statslederne et firepunktsprogram som er identisk for alle land som blir «befølt» av IMF/WB.
Det første punktet i planen er privatisering, som Stiglitz i stedet kaller «bestikking». Han fortalte følgende: «Du skulle se hvordan øynene deres [statslederne i de forskjellige land] åpnet seg på vidt gap ved utsiktene til 10% provisjon inn på bankkonti i Sveits hvis de ville barbere vekk noen milliarder fra markedsverdien av de nasjonale nøkkelressursene» — vannforsyning, kraftforsyning, kommunikasjon, etc.
Det andre punktet i planen er «liberalisering av kapitalmarkedet». Dette betyr i teorien at kapital kan flyte fritt ut og inn av landet. I praksis, som tilfellet var med f.eks. Indonesia og Brasil, fløt pengene stort sett ut av landet via spekulanter. Landets reserver kan tappes i løpet av dager. For å lokke spekulantene til å sende midlene tilbake, krever IMF/WB at landet øker rentesatsen til 30%, 50% og 80%. Disse høye rentesatsene ødelegger eiendomsverdien, kjører industriproduksjonen i senk og skraper bunnen av statskassene.
For landet, som nå vred seg i dødskrampe, var alt klart for det tredje skrittet, «markedsbaserte priser». Dette er bare en omskrivning av «øk prisene på matvarer, vannforsyning og kraft (strøm/gass)». Stiglitz forteller at dette uunngåelig fører til «skritt tre og en halv»: «IMF-opptøyer»: Vri de siste blodsdråpene ut av landet. Eksempler er Indonesia, etter at IMF i 1998 fjernet subsidiene til mat og kraft til de fattige. Dermed eksploderte Indonesia i opptøyer og demonstrasjoner.
I 2000 ble det opptøyer i Ecuador etter at WB hadde økt prisene på husholdningsgass. Hemmelige rapporter viser at planen om å gjøre dollaren til nasjonalvaluta i Ecuador, presset 51% av befolkningen under fattigdomsgrensen.
I 2001 ble det opptøyer i Bolivia etter at globalistene hadde økt avgiftene på ferskvannsforsyningen.
IMF/WB har et fint uttrykk for et land som er eksplodert i en bølge av opptøyer: «Sosial uro».
«IMF-opptøyer», som stort sett besto av fredelige demonstrasjoner, ble møtt med kuler, stridsvogner og tåregass. Dette førte til panikkartet kapitalflukt og regjeringskollaps. Globalistene kan dermed som gribber plukke det som er igjen på bena -- de gjenværende ressursene -- til spottpriser.
Nå kommer det fjerde skrittet: «Strategi for å redusere fattigdommen». Nøkkelordet her er «fri handel», og med det menes fri handel etter WTOs og WBs strenge regler. I praksis er dette en enveisskjørt strategi som undergraver demokratiet, øker fattigdommen og beriker de allerede superrike globalister.
IMF/WTO-strategiene har hele tiden slått feil og lagt det ene landet etter det andre i økonomisk/politisk kollaps. Hver gang strategien slo feil, har IMF/WB krevd enda bredere frihandelspolitikk. Stiglitz sammenligner dette med middelalderens årelatere. Når pasienten døde, kom de bare med denne kommentaren: «Vel, vi stoppet årelatingen for tidlig. Det var enda litt blod igjen i pasienten.» Og Gregory Palast kommenterte som avslutning på intervjuet med Joseph E. Stiglitz at løsningen var å fjerne blodsugerne.
Andre land
De følgende opplysninger er i store trekk basert på artikkelen «The International Monetary Fund and the Yugoslav Elections» av Michel Chossudovsky og Jared Israel. Artikkelen kom på trykk i en rekke aviser i verden, bl.a. det svenske Aftonbladet (forkortet). Det ble også lest flere ganger i sin helhet på jugoslavisk TV. Opplysningene i dette manuskriptet bare bekrefter avsløringene til Joseph Stiglitz og Gregory Palast, og kaster videre lys over de kriminelle aktivitetene til IMF/WB.
Russland
I samarbeid med Den amerikanske finansforvaltning manipulerte IMF de russiske valgene. Den amerikanske finansforvaltning eier 51% av IMF.
De samme globalistene karret til seg omtrent alle nøkkelressursene i Russland, noe som førte til at landets nasjonalproduksjon ble halvert, med påfølgende depresjon og hungersnød.
I 1992, det første året «reformene» til IMF/WB var i sving, stupte lønningene i Russland med 86%.
Jugoslavia
Den jugoslaviske gruppen G-17 gir utad skinn av å være selvstendig og jugoslavorientert. Sannheten er at G-17 er finansiert av globalistene via den amerikanske organisasjon «Center for International Private Enterprise» (CIPE), som igjen er tilknyttet «The National Endowment for Democracy», som ikke har noen verdens ting å gjøre med demokrati. Organet ble opprettet i 1983 ved at CIA bestakk intellektuelle og andre ledende skikkelser for å opprette en frontorganisasjon som skulle sette amerikansk politikk ut i livet. Denne organisasjonen ble planlagt av Allen Weinstein.
G-17 er et nettverk i regi av IMF/WB for å tvinge politikken sin på Jugoslavia, mens de prøver å gi skinn av at G-17 er et rent jugoslavisk foretak.
Tre av de ledende medlemmer av G-17 er også tilknyttet IMF og WB. G-17 koordinatoren professor Veselin Vukotic, som også var tilknyttet WB, ledet arbeidet med å innføre WB-programmet i Jugoslavia i 1989–1990 — et program som ødela Jugoslavias økonomi og la grunnlaget for den senere oppløsningen av landet.
Globalistene plukket omhyggelig ut nasjonale selskaper for avvikling eller konkurs. Selskapene ble tvunget til å imøtekomme helt umulige krav. Dermed kunne WB orkestrere en avvikling av 50% av industrien i Jugoslavia. Dataene fra WB viser at i tidsrommet januar 1989 til september 1990 ble 1100 industribedrifter utslettet. Dermed steg arbeidsledigheten, og sosiale programmer kollaberte.
i Kosovo ble de rike gruveområdene i Trepca «overtatt» av utenlandske globalistspekulanter som George Soros og andre. Det er nemlig kommet globalistene for øre at Balkan er svært rikt på verdifulle mineraler. Ikke merkelig at de satte i gang krig i området for å få kontrollen over disse ressursene — etter samme taktikk som krigen i Afghanistan og den planlagte krig mot Iran/Irak.
Ukraina
Ukraina er også et eksempel på hva som skjer når IMF/WB overtar et land — det ender med sosial og økonomisk katastrofe. Landet blir rent i senk, mens globalistene sitter med profitten.
Ødeleggelsen av Ukraina begynte i 1994, da den ukrainske statsministeren Vitali Masol undertegnet en avtale med IMF. Det samme året begynte «reformprogrammet» til IMF, som beordret den ukrainske regjering til å oppheve statskontrollen over valutakursene. Dermed kollaberte den ukrainske valutaen, og prisene på matvarer og andre nødvendigheter skjøt dramatisk til værs. Brødprisene steg med 300% over natten, det samme gjorde strømprisene med 600%, offentlig transport med 900% etc. Befolkningen ble tvunget til å handle til «dollarpriser». Lønningene falt til mindre enn ti dollar i måneden. Kreditten ble låst, og med skyhøye strømpriser og ingen kreditt, ble Ukrainas industri rent i senk.
Nå strømmet internasjonale spekulanter til landet som gribber og haier for å gjø seg.
I november samme år (1994) sendte WB sine «forhandlere» til Ukraina for å gi «videre råd» til regjeringen. Dermed ble restriksjonene på Ukrainas kornmarked fjernet, og USA dumpet store mengder av sitt eget kornoverskudd på Ukraina. Konsekvensene ble at Ukraina, som tidligere var korneksportør, nå måtte tigge EU og USA om humanitær støtte. Ukraina, «Russlands kornkammer», er nå et sultende protektorat under USA og Tyskland, takket være «programmet» til IMF/WB.
Bulgaria
Dr. Zeliko Bogetic er et annet prominent medlem av G-17. Han har også en nøkkelposisjon i IMF. I årene 1994–1996 deltok Dr. Bogetic i et «strukturjusterings-program» (SAP) på vegne av IMF. Følgelig ble sosiale goder, priskontroll, samt subsidier på mat,bolig og helsetjenester fjernet — med den følge at Bulgarias befolkning ble styrtet ut i fattigdom, nød, lidelser og elendighet. i 1997 var alderstrygden redusert til to dollar (ca. 18 kr) pr. måned. Til og med WB innrømmer at 90% av Bulgarias befolkning nå lever under fattiggrensen.
Peru
Historien forteller at hvis et land IMF/WB har fått nakkegrepet på, ikke vil innrette seg etter direktivene, er konsekvensene fatale. Peru er et eksempel på dette.
Under president Alan Garcia (1985–1990) nektet landet å følge enkelte av direktivene til IMF, bl.a. vedtok regjeringen å betale lavere rente til IMF enn denne hadde bestemt. Konsekvensene av denne «ulydigheten» ble fatal. Peru ble øyeblikkelig stilt på IMFs svarteliste. Dette skadet landets utenrikshandel og økonomi. Under valgene i 1990 var følgelig Peru i vanskeligheter, og folket ønsket en forandring. Dermed dukker globalistenes lakei professor Alberto Fujimori inn på scenen og vinner valget takket være godt betalt propagandaapparat av IMF/WB. Da Fujimori hadde satt seg i presidentstolen ga han straks etter for kravene til IMF/WB og satte i gang det mest fatale «reformprogram» i Søramerikas historie. Peru ble kjørt i senk. På ett døgn steg brødprisen med 1150%, og drivstoffprisen økte med 2986%.Dette førte til at folk ikke lenger hadde råd til å koke drikkevannet, og det brøt ut koleraepidemier. På noen få måneder hadde lønningene falt til 7,5 dollar pr. måned — akkurat nok til to hamburgere og en Cola på McDonald's. Året etter hadde levestandarden sunket 85% sammenlignet med 1970-årene. Og dette var bare begynnelsen til ti års IMF-«reformer» i Peru.
Colombia
Colombia er et annet søramerikansk land som også er brakt i kne under IMF/WB. Landet ble tvunget til å «privatisere en rekke industrier og offentlige tjenester, fjerne subsidier, øke avgiftene på de offentlige tjenestene, øke rentesatsene, innskrenke den offentlige sektor etc. Arbeidsledigheten er nå kommet opp i 60%.
Sammendrag
Her er virksomheten til IMF/WB i et nøtteskall.
Først tvinger de regjeringene til å avskaffe alle sosiale goder — subsidier på mat, husleie, offentlig transport, helsetjenester etc. Deretter tvinger de firmaer, både private og offentlige, til konkurs. Disse konkursrammede firmaene blir deretter overtatt til spottpriser av en liten gruppe innflytelsesrike spekulanter og andre utenlandske interesser. Dette kalles «privatisering via likvidasjon». Globalistene drev denne praksisen i stor stil på Balkan og Østeuropa.
Når de har rent landet i senk og plukket med seg det som er, sørger de for at regjeringen kollaberer, og de sørger videre for å innsette en regjering som er deres lakei — gjerne folk som allerede har arbeidet for IMF/WB.
På denne måten blir de rammede landene ikke annet enn provinser/protektorater under globalistene, og dette er da et viktig ledd i Den nye verdensorden.
Store deler av Asia er nå under kontroll av IMF/WB, det samme gjelder Søramerika. Afrika er så godt som totalt under globalistenes kontroll. Russland, Ukraina, Tyrkia og Østeuropa med Balkan er brakt på knærne av IMF/WBs «reformer».
Hva med Norge?
Etter alle opplysningene om hvordan IMF/WB og globalistene bak disse instansene har et våkent øye for viktige naturressurser og andre verdier i de forskjellige land, og hvordan de manipulerer fram et regelrett tyveri av landenes nøkkelressurser, er det nå et åpent spørsmål om hva norske myndigheter har gjort/gjør bak ryggen på landets borgere med Norges nøkkelressurs nr. 1: Oljefeltene på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Spørsmålet er hvem som egentlig beriker seg på folkets eiendom. Det er nemlig slik at det er borgerne som eier naturressursene i sine hjemland, og ikke en håndfull personer i regjeringer som bak retorikkens maske opptrer som smurte lakeier for nådeløse globalister. Dette burde være selvinnlysende. De folkevalgte styresmakter skal i prinsippet være folkets tjenere og betrodde forvaltere, og ikke dets ransmenn og utsugere.
Det norske folk bør forlange at Det norske petroleumsfond («Oljefondet») og regjeringens disposisjon av oljemilliardene — borgernes penger — blir stilt under offentlig gransking for å bringe klarhet i hvor pengene tar veien, og hvorfor regjeringen har god råd når det gjelder å pumpe milliarder ut av landet, mens lavtlønnede og svakerestilte grupper i samfunnet må streike og kjempe for noen lusekroner ekstra — som regel uten at aksjonene fører fram. Da har regjeringen plutselig «ikke råd», men må ta fram sparekniven.
Oljenasjonen Norge, som er verdens nest største eksportør av råolje, «har ikke råd» til å gi verdige leveforhold for landets svakerestilte grupper, og er ikke villige til å betale arbeideren hans lønn, mens regjeringsmedlemmer og pamper bevilger seg selv lønnspåslag som nærmest tilsvarer en hel årslønn for en lavtlønnsgruppe. Et rimelig lønnspåslag til lavtlønnede grupper vil derimot etter politikernes oppfatning «bringe landet i senk». Regjeringen bevilger seg selv 100 000 kroner ekstra i året til «representasjonsklær», mens desperate forsøk fra trofaste slitere som holder samfunnshjulene i gang for å få noen kroner ekstra blir avspist med tvungen lønnsnemd!
Det er på tide å stille spørsmål om hvilke tentakler globalistene har lagt over Norge, og hvor de etter sigende store rikdommene i Nordsjøen tar veien! I den rike, vestlige verden ligger Norge i teten som avgiftsland, og det blir bare verre. Dette er et symptom på parasittangrep fra ulykkesbringende, globale krefter.
Kan vi forvente at Norges naturrikdommer i Nordsjøen unngår globalistenes våkne, grådige blikk? Selvsagt ikke. Der de lukter penger, sender de ut sine dødelige tentakler. Og penger gir makt — makt til de kommende verdensherskere.
De rådende forhold er et klart tegn i tiden: «Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som kommer over dere! Rikdommen deres er råtnet, og klærne deres er blitt møllspiste. Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal bli et vitnesbyrd mot dere, og den skal fortære deres kjød som ild. Dere har samlet skatter i de siste dager! Se, lønnen dere har holdt tilbake fra arbeiderne som har skåret åkrene deres, roper høyt, og ropene fra høstfolkene er nådd fram til Herren Sebaots ører. Dere har levd i overdådighet og overflod på jorden. Dere har gjødd deres hjerter på slaktedagen» (Jak 5,1–5).