Innbydelse
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv (Joh 3,16).
Den lille Bibel, som ovenstående vers ofte blir kalt, er et av de vakreste og mest innholdsrike skriftsteder i hele Bibelen. Guds kjærlighet til den fortapte menneskeslekt overgår all menneskelig forstand. Guds egen Sønn kom fra de evige boliger til denne syndens klode for å lide og dø for at nettopp du kunne bli frelst:
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste (Es 9,6).
Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom (Es 53,5).
Tror du, kjære venn, at Jesus Guds Sønn ble naglet til korset som din stedfortreder for å frelse nettopp deg fra syndens lønn, som er døden?
For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre (Rom 6,23).
Denne Guds nådegave er et tilbud til nettopp deg! Men du må komme til ham og bekjenne dine synder og overgi ditt liv til ham.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet (1 Joh 1,9). Det er ingen ufullstendig frelse han tilbyr deg. Den er absolutt fullkommen.
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem (Heb 7,25).
Er du tynget av bekymringer? Bærer du på tunge sorger? Da vil Den Evige Far gi deg hvile.
Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! (Matt 11,28.)
Kaller Talsmannen, Den Hellige Ånd på deg? Da står Jesus Guds Sønn for hjertedøren og banker. Slipp ham straks inn, kjære venn, og han vil gi deg frelsens uvurderlige gave.
Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg (Åp 3,20).
Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter -- som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen. . . (Heb 3,7-8).
Menneskene taler om fred. Men det er ingen fred for de ugudelige (Es 48,22). Det er bare Fredsfyrsten som makter å skape fred -- frelsesvisshet og hjertets fred -- og ikke den fred som verden gir. Slipp Fredsfyrsten inn, si ja til kallet og tilbudet om frelse, og han gir deg den etterlengtede fred.
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! (Joh 14,27).
Kjære venn, si ikke nei til Jesus Guds Sønn når han kaller på ditt hjerte. Hva vil det gagne deg om du sier nei?
For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? (Matt 16,26).
Ta imot innbydelsen om frelse, kjære venn. Da vil vil du om ikke altfor lenge stå sammen med dem som jubler:
Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse (Es 25,9).
Og når han kommer, vil du få del i hans lønn.
Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er (Åp 22,12).
Lønnen er evig liv og evig lykke. Aldri mer sorg og trengsler, sykdom, nød og undertrykkelse. Gud selv bor hos sitt folk, og de skal se hans ansikt.
De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner (Åp 22,4).
Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort (Åp 21,3--4).
Ufattelige ting venter på nettopp deg, kjære venn, når du tar imot Guds frelse. Den nyskapte jord venter på deg.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer (Åp 21,1).
Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham (1 Kor 2,9).
Kjære venn: Gud elsket deg så høyt at han sendte sin egen Sønn for å kunne gi deg frelse. Elsker du ham så høyt at du sier ja til frelsen? Men du må kalle på ham nå, mens han er å finne. Dryg ikke.
Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! (Es 55,6).
-- ÅK