Herrens dag
Å. Kaspersen
Vi lever i en ytterst alvorlig tid. Nå må vi salve øynene med øyensalve så skjellene kan falle. Først da kan vi oppfatte tidens alvor og innse hvilket hypnotisk bedrag vi er fanget av«Nær er Herrens dag, den store. Den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med omveltning og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, en dag med basunklang og hærskrik mot de befestede byer og de høye murtinder. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk» (Sefanias 1,14–17).
Nær er Herrens dag! Dette er ikke å le av! Dette er ingen spøk som kan avfeies med likeglade skuldertrekk! Det er snakk om menneskenes evige skjebne! Det er overmåte tragisk at menneskene i dag er så likegyldige både med sin egen framtid og med hva som rører seg i tiden. Denne hjernesløvheten er uhyggelig, og skyldes i stor grad den konstante hjernevask via massemediene og fred-og-ingen-fare-forkynnere, både sekulære og religiøse.
Men Bibelen gjør det ganske så klart at jordkloden i de siste dager vil bli rammet av naturkatastrofer som ikke har hatt sin like siden vannflommen for 4300 år siden. Jesus selv sier at like før hans gjenkomst vil det være som i Noas dager (Matt 24,37), og det betyr langt mer enn vi vanligvis legger i disse ordene. Det er ikke bare snakk om moralsk forfall, men også som Noas dager på det fysiske plan. Dette finner vi beskrevet hos profetene, og det er ikke bagateller de beskriver. Det er ufattelige naturkatastrofer som best kan beskrives ved et passerende himmellegeme som påvirker jordkloden — som i Noas dager. Profeten Esaias er en en av de mange gammeltestamentlige røster som beskriver Herrens dag:
«Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han snur opp-ned på dens overflate og sprer dem som bor på den. Da går det presten som folket, herren som trellen, fruen som trellkvinnen, selgeren som kjøperen, låntakeren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner. Tømmes, ja, tømmes skal jorden, og plyndres, ja, plyndres. For Herren har talt dette ord. Jorden sørger og visner bort. Jorderike sykner og visner bort. De ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort. Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. . . .Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer. På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet. Og etter lang tid skal de få sin straff. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne» (Esaias 24,1–5, 19–23).
Det er presserende, maktpåliggende, overmåte viktig at vi nå forstår hvilken tid vi lever i! Vi må ikke være som professorene og de lærde herrer på Jesu tid som hadde hodene fulle av boklig kunnskap med menneskers lærdommer og egne tolkninger av Skriftene. Det gamle testamente bar bud om Jesus Guds Sønn, og at han ville komme i menneskelig skikkelse, men da Han sto foran de lærde herrer, kjente de ham ikke. De sa til og med at han var av djevelen! Og Jesus sa rett til dem: «Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde!» (Matt 16,3.)
Kan vi som lever i dag, to tusen år senere, tyde tidenes tegn? Det bør vi gjøre, og det i aller høyeste grad! Profetiene blir oppfylt foran øynene våre, og vi ser og ser, men ser ikke, hører og hører, men hører ikke, leser og leser og forstår ikke (se Matt 13,13–15). Nå er alvorets time kommet, og vi må se og se, høre og høre, lese og forstå! Dette er ingen tid til tom og intetsigende underholdning og morskap! Det er en selvransakelsens tid med tanke på evigheten! Dette er alvorets tid! Din og min skjebne ligger i vektskålen, og apostelen kommer med denne kraftige formaning: «Våkn opp for alvor og synd ikke! For noen har ikke kjennskap til Gud. Til skam for dere sier jeg det» (1 Kor 15,34).
Regnskapets time nærmer seg med stor hast. Skal vi ta apostelens inspirerte ord til vårt hjerte?
Det er illevarslende ting som skjer i vårt solsystem. Både solen og vår egen klode og andre merkverdigheter i solsystemet bærer bud om at profetenes budskap om de siste dager er i ferd med å gå i oppfyllelse, og at de bebudete katastrofer er i anmarsj. Skal vi la oss advare!? Det er illevarslende ting som skjer med vår klode. Hvor mange forstår at Herrens dag er nær!?
Apostelen kommer med en trist beskrivelse av menneskene i de siste dager: «Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra» (2 Tim 3,1–5).
At denne beskrivelsen passer utmerket på den tid vi lever i, kan vel ikke noe menneske med vanlig bakkekontakt benekte. Sataniske krefter har manipulert menneskene og hjernevasket befolkningen med sin ånd som en forberedelse til å ta «dyrets merke», og en generasjon mennesker står nå klar for det siste store bedrag, som majoriteten beklageligvis faller som ofre for. Må Gud hjelpe oss til å våkne opp! Må Gud hjelpe oss til å bestå i den prøvelsens tid som ligger foran! Må skjell falle fra våre øyne så vi kan gjennomskue djevelens knep! Kan vi ikke se hva som skjer? Nå må vi sette navn på ting. Nå må vi kalle fienden med sitt rette navn!
Heldigvis er Gud situasjonens Herre, og han tillater ikke ondskapens makter å gå over de grenser han har satt. Gud er ikke satt ut av spill. Men det blir en meget prøvende tid for Guds folk, det gjør Bibelen helt klart. Men bak mørket skinner lyset, et klart lys. Det er en prøvelse, men også en befrielse. La oss glede oss i dette salige håpet! Befrielsen er nær!