Harry PotterÅ. Kaspersen
Harry Potter-galskapen sprer seg over hele verden som ild i tørt gras. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva det hele dreier seg om. Er Harry Potter bøkene bare harmløs barnelitteratur, eller er de bærere av langt alvorligere ting?
Harry Potter, fantasiskikkelsen som i en alder av 11 år blir elev ved trolldomsskolen «Hogwart School of Witchcraft and Wizardry» har fanget sinnet til millioner av barn over hele verden.
De til nå fire bøkene i Harry Potter-serien svarte i fjor for 11 prosent av det totale boksalget på verdensbasis, det vil si over 30 millioner bøker i mer enn 115 land. Bare i USA er det solgt over 20 millioner bøker! De er oversatt til mer enn 30 språk, og har gjort forfatteren, Jane (Joanne) Kathleen Rowling til Storbrittanias tredje rikeste person. Det er ingen overdrivelse å si at Harry Potter er blitt tidens epidemi blant barn og unge, en farsott som vil sette sitt preg på den oppvoksende slekt.
Mange, for ikke å si de fleste, er kanskje tilbøyelige til å betrakte disse bøkene som ufarlig fantasi med «god moral», men det er ikke alle som deler denne oppfatningen, og slett ikke personer som tidligere har vært dypt inne i det okkulte og definitivt vet hva de snakker om.
Forfatteren av Harry Potter bøkene har utvilsomt dype og svært omfattende kunnskaper om okkult praksis, okkulte symboler, ritualer etc. opp i de høyeste gradene, ikke minst illuminati-okkultisme og satanisme. Kjennere av disse tingene sier rett ut at det ville vært umulig for en person med rudimentære kunnskaper om slike emner å få brikkene så perfekt på plass til minste detalj. Alt blir beskrevet korrekt i samsvar med reell okkultisme.
La oss nå rette søkelyset på en rekke aspekter ved Jane K. Rowlings okkulte verden slik hun skildrer den i Harry Potter-bøkene.
Reell okkultisme
Den okkulte fantasiverden Harry Potter og vennene hans lever i, skildrer rell okkultisme. Symboler av alle slag, ritualer etc., er hentet rett ut fra den virkelige okkulte verden og benyttet på korrekt vis. «Lord Voldemort» er et av mange eksempler på dette.
I reell okkultisme kan forbannelser slå tilbake på den som forbanner. Derfor må en trollmann/kvinne være forsiktig med hvem de retter sin forbannelse mot, og under hvilke omstendigheter. Hvis forbannelsen ikke blir utført riktig, eller hvis offerets «magiske kraft» er sterkere enn trollmannen/kvinnen trodde, kan forbannelsen slå tilbake på dem selv. Det er nettopp dette som skjer da Lord Voldemort (fransk: «dødsflukt») prøver å drepe Harry Potter ved å lyse forbannelse over ham. Harrys «magiske kraft» var større enn Voldemort trodde, dermed slår forbannelsen tilbake, og Lord Voldemort unnslipper så vidt med livet i behold. Dette viser at forfatteren har inngående kjennskap til den okkulte verden, også den obskure og hemmelige del av den. Harry Potter-bøkene er faktisk den mest detaljerte og nøyaktige beskrivelse av satanisme og wicca-okkultismens dystre verden som er kommet på trykk.
Okkulte tall
For okkultister er bestemte tall, samt multipler og kombinasjoner av disse svært viktige. Okkultistene tror at disse tallene har iboende krefter, og de prøver så langt de kan å innrette viktige hendelser i samsvar med tallene. Spesielt viktige er 6, 11 og 13, summer av disse, og tall der summen av faktorene blir et av disse «hellige tallene», f.eks. 22 (11 + 11), 29 (2 + 9 = 11) etc.
I Harry Potter-bøkene vrimler det med okkulte tall, spesielt 11 og 13, i forskjellige forkledninger. Tryllestaven til Harry er 11 tommer lang, han blir tatt opp som elev ved Hogwart-skolen da han er 11 år gammel, et sted får han tildelt rom nr. 11, Hogwart-ekspressen forlater plattformen klokken 11, Lord Voldemort har trent sine okkulte krefter i 11 år før han dreper Harrys foreldre, etc. Også 13-tallet figurerer sterkt i disse fortellingene.
Okkulte symboler
I den relle okkulte verden er bruken av spesielle symboler svært viktig. Disse symbolene finner vi igjen i Harry Potter-bøkene — de er fulle av dem.
Enhjørningen er et symbol på den kommende verdenshersker (Antikrist). I et avsnitt drar Harry Potter og vennene hans ut til Den forbudte skog, der de er vitne til at enhjørningen blir drept av en kappekledd skikkelse som setter munnen til såret i enhjørningen og drikker blodet.
Bloddrikking er vanlig praksis innen satanismen. «Vi ser at enhjørningen i virkeligheten er et symbol på en kommende erobrer som vil bringe fred til verden. Men hvem andre er dette enn Antikrist. . .som verden venter på uten å være klar over hans virkelige natur?» (Cathy Burns: Masonic and Occult Symbols Illustrated, s. 144.)
«I både europeiske og orientalske tradisjoner er enhjørningen identifisert med en messias som vil dukke opp på en tid da verden er i fare, og som vil innvarsle en ny og bedre tid» (The Living Unicorn, s. 3).
Legg merke til dette: «Hornet som vokser ut av enhjørningens hode representerer det tredje øye eller det altseende øye» (Burns, s. 145). Det altseende øyet er Horus' øye, et symbol på Lucifer, som vi bl.a. finner på toppen av illuminati-pyramiden.
Drager forekommer ofte i disse bøkene. Innen tradisjonell mystikk ble drageblod regnet for å være i besittelse av store magiske egenskaper. I Bibelen står dragen som et symbol på Satan: «Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden» (Åp 12,9).
Satanister har ærefrykt for skarabé-biller. Disse ble faktisk tilbedt som guddommer av de gamle egyptere.
Føniks-fuglen er et av de eldste okkulte symbolene i verden. Denne finner vi også i Harry Potters okkulte verden. Selve solguden ble i oldtiden symbolisert ved en føniks-fugl (J.F. Newton: The Builders: A Story and Study of Masonry, s. 13–14). Mange okkultister mener at føniks-fuglen er et symbol på Lucifer som blir kastet i ilden, og som de tror vil stige seirende opp av denne.
Helt fra tidenes morgen har okkultister betraktet slanger med ærefrykt. De tror at slanger er i besittelse av stor visdom, og det gjelder derfor å lære å kommunisere med dem. Lord Voldemort har en fire meter lang slange ved navn «Nagini» som han hele tiden rådfører seg med, og Harry Potter lærer seg «slangespråket».
Jane K. Rowling forstår også til fulle den rolle ugler, katter og frosker spiller for okkultisten, og disse dyrene går igjen i Harry Potter-bøkene.
Demonbesettelse
I Harry Potters okkulte verden blir Ginny Weasley besatt av Lord Voldemorts ånd. Slik demonbesettelse — det er nettopp hva det er — er viktig i den okkulte verden for å kunne anta nye skikkelser, kaste forbannelser etc. Lord Voldemort er i virkeligheten en demon som hele tiden søker et legeme å bo i. Han blir beskrevet som «den unevnelige». Dette er nøyaktig den samme beskrivelse wicca-okkultister bruker om den syvende av syv satanfyrster, «den som ikke må nevnes». Alt dette blir beskrevet i Harry Potter bøkene, likevel kan mange hevde at det bare dreier seg om «uskyldig barnelitteratur».
Bruk av narkotiske stoffer
I den første boken, «De vises sten», lærer Harry Potter og vennene hans ved Hogwart-skolen å lage «trylledrikker». Professor Snape forklarer for Harry og vennene, og jeg oversetter fra den engelske utgaven: «Jeg tror ikke dere riktig forstår skjønnheten ved denne heksegryten som står og småkoker, med sin skimrende røyk, den sarte kraften fra væsker som sprer seg gjennom menneskets blodkar. Den tar sinnet til fange og besnærer sansene. Jeg kan lære dere å brygge ære og berømmelse. . . Potter! . . . Hva vil skje hvis jeg tilsetter litt knust asphodelusrot til et malurt-uttrekk?» (s. 137. Uthevelser tilføyd.)
Hva er dette annet enn forherligelse av narkotiske stoffer? Malurt inneholder forøvrig stoffet thujon, som er et narkotisk stoff. Malurt brukes også i det narkotiske brennevinet absint, som i dag er forbudt i de fleste land. Det er også andre eksempler i bøkene der slike «trylledrikker» blir forherliget.
Innen okkultisme og satanisme spiller bruken av «stoff», narkotika en stor rolle, spesielt hallusinogener — de samme «trylledrikker» Harry Potter og vennene hans lærer å bruke.
Tryllestav
Tryllestaven til Harry Potter er 11 tommer lang og laget av kristtorn og en føniksfugl-fjær. I den okkulte verden har kraftfulle hekser benyttet «tryllestaver» som er laget av kristtorn-ved, da de mente denne hadde skjulte krefter. På engelsk heter kristtorn-ved «Holly-wood». Faktisk sier New-Age-forfatteren Peter Lemesurier at filmimperiet Hollywood i USA vil spille en stor rolle med å forføre verden på den tid Antikrist dukker opp (The Armageddon Script, s. 235–236).
Levende farger
I Harry Potter-bøkene gjør Jane K. Rowling utstrakt bruk av unike, levende farger. Eksempelvis brukes grønt, smaragdgrønn, purpur, skarlagen, safirblå, turkis, lilla, gul, blodrød, karmosinrød, grå, rødbrun.
Disse samme fargene finner man i den keltiske trekalender, der fargene ble brukt for å gjøre rituell magi lettere. Dette viser at Jane K. Rowling har inngående kunnskaper om både oldtidens og samtidens satanisme. Hun bruker disse unike, «hellige» fargene til å krysse grensene til den relle rituelle magi. På denne måten blir barna programmert inn i de skjulte hemmelighetene til rituell magi og spådomskunst.
Rituell magi
Den tidligere okkultist Cisco Wheeler forklarer at rituell magi åpner døren til det ubevisste og «øker bevissthetsnivået». Okkultister bruker ofte narkotiske stoffer i denne prosessen, sammen med visualisering og åndelig okkult meditasjon.
Rituell magi er essensen i all trolldomskunst, og går ut på å tillære seg evnen til å gjøre bruk av de krefter som står til rådighet i «den hinsidige verden». Dette skjer ved hjelp av ritualer i riktig sekvens. Alt som brukes i disse ritualene er symboler på de krefter som finnes i denne «hinsidige verden». Symbolene er derfor kjernen i den rituelle magi. Som nevnt, vrimler det av slike symboler i Harry Potter-bøkene. Den okkulte frimurerforfatter Manly Palmer Hall beskriver den kraft som blir frigjort gjennom den rituelle magi, og han beskriver også hvem som er den virkelige kilden til denne kraften:
«Når frimureren forstår at stridsmannens nøkkel er å gjøre riktig bruk av kraftkildens levende kraft, har han lært hemmeligheten ved sitt fag. Lucifers sydende krefter ligger i hans hender, og før han kan fortsette framover og oppover, må han vise sin evne til å gjøre riktig bruk av kraften» (M.P. Hall: The Lost Keys of Freemasonry, s. 48).
Lucifer — Satan — er med andre ord kilden til okkultistens krefter. Det er disse samme kreftene både Harry Potter og hans motpart Lord Voldemort gjør bruk av. Men begge drar kraften fra samme kilde, Lucifer.
Halloween
Halloween (31. oktober) er en okkult festdag som i lange tider er blitt feiret i engelsktalende land, men som nå også kommer til Norge i kjølvannet av Harry Potter-epidemien.
I flere intervjuer har Jane K. Rowling gjort det klart at Halloween er for henne en viktig dag. Dette kommer også klart fram i Harry Potter-bøkene, der forfatteren bruker god tid på å beskrive storartede Halloween-feiringer på Hogwart-skolen.
Halloween-feiringen oppsto på De britiske øyer for ca. 1300 år siden. På den tiden var det mange som praktiserte en naturreligion som ble kalt Wicca. Wicca-kultistene tilba «Moder jord», solen, månen og stjernene, og de kom sammen hver fredag kveld til en «esbat-samling». De trakk en sirkel, og inne i sirkelen trakk de en sekskantet stjerne, heksagrammet. «Hexa» er det greske ordet for seks, og er opphavet til ordet «heks». Wicca-kultistene sto inne i denne sirkelen med heksagrammet og utførte sine ritualer.
De hadde åtte årlige «sabbater», hvorav Samhain (Halloween) den 31. oktober var den viktigste og helligste wicca-sabbat. Wicca-kultistene trodde at barrieren mellom denne verden og den hinsidige («det astrale plan») ble spesielt tynn på Samhain-kvelden, og at de avdødes ånder da kunne «vandre» fritt mellom de to verdener. Dette var derfor den beste dagen til å gjøre bruk av okkulte krefter.
På Samhain eller Halloween begynte hekseforsamlingens yppersteprest sin turnus for de neste seks månedene. Han var da iført en krone med to horn som representerte den to-hornede gud, eller Satan.
Halloween er ingen barnelek og uskyldig moro, men en okkult praksis som stammer fra naturreligioner og wicca-trolldom. Den er kort og godt Satans festdag, og er derfor det naturlige valg for selve høytidsdagen i Harry Potter-bøkenes okkulte verden, noe forfatteren har forstått til fulle.
Spådomskunster og Tarot-kort
Harry Potter-bøkene promoterer både spådomskunster og bruken av Tarot-kort. I oldtiden spilte spåmenn (seere, sannsigere) en stor rolle som rådgivere ved de kongelige hoff. De egyptiske faraoer brukte spåmenn: «Men om morgenen kjente han [Farao] slik uro i sin ånd. Han sendte bud og lot kalle til seg alle Egypts spåmenn og vismenn, og Farao fortalte dem sine drømmer, men ingen kunne tyde dem for ham» (1 Mos 41,8).
Danielsboken forteller at kong Nebukadnesar kalte til seg disse okkultistene for å tyde en drøm han hadde hatt: «Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen» (Dan 2,2).
Men Bibelen nedlegger forbud mot å befatte seg med spådomskunster og hekseri:
«Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud» (3 Mos 19,31).
«Når det i en mann eller en kvinne er en dødningemanerånd eller en spådomsånd, da skal de dø. De skal steines. Deres blod være over dem» (3 Mos 20,27).
«Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg» (5 Mos 18,10–12).
Tarot-kortene med sine okkulte symboler brukes i spådomskunsten. Det var den franske hugenottpastoren Antoine Court de Gebelin (1719–1784) som senere ble frimurer og okkultist, som utviklet den okkulte symbolikken i de moderne Tarot-kortene. Det var også Gebelin som foreslo at disse kortene kunne brukes i spådomskunsten. Dette ble videreført av spåmannen Eteilla som i 1780-årene utga en rekke bøker om spådomskunst ved hjelp av Tarot-kort.
Eteillas elever lot en mann ved navn Alphonse-Louis Constant føre denne tarotkunsten videre. Constant er i okkulte kretser bedre kjent under sitt psevdonym Eliphas Levi. Constant-Levi er opphavsmannen til moderne rituell magi, og han integrerte Tarot-kortene i sin okkultisme og tilpasset dem i den okkulte symbolikk.
Tarot-kort er naturligvis selvskrevne i Harry Potters okkulte verden.
Ellers vrimler det med trylleformularer i Harry Potter-bøkene, nesten som de skulle vært hentet ut fra «Svarteboka». I tillegg finner vi amuletter, astral projeksjon og andre svartekunster.
Harry og vennene hans ved Hogwart-skolen lærer å befatte seg med demoner og bruke ord som «Azkaban», «Circe», «Draco», «Erised», «Hermes» og «Slytherin» — alt sammen er wicca-okkultismens navn på forskjellige djevler og demoner.
Christian Rosenkreutz
En rekke aspekter ved Harry Potter-bøkene er hentet rett fra en obskur bok forfattet i 1459 av «Christian Rosenkreutz» (etter all sannsynlighet en fiktiv person) og oversatt til engelsk i 1690. Boken heter Chymische Hochzeit (Det kjemiske bryllup), og er ifølge Manly P. Hall selve grunnlaget for rosikrusianernes initieringsseremonier til det okkulte. Det er etter alt å dømme fra denne boken Jane K. Rowling har hentet mye av sceneriet til Harry Potters okkulte verden. I den andre boken, Mysteriekammeret, finner vi f.eks. talende bilder i «Gryffindor-slottet». Det samme finner vi i Det kjemiske bryllup, der «Rosenkreutz» kommer inn i slottet «Solens hus», der også han støter på talende bilder.
Det er mange andre scener i Harry Potter-bøkene som har slående likheter med lignende scener i Det kjemiske bryllup. Eksempelvis kommer Harry Potter inn i Den forbudte skog, der han får øye på en skinnende hvit enhjørning. I Det kjemiske bryllup kommer «Christian Rosenkreutz» inn en hage der han får se en snøhvit enhjørning.
I Mysteriekammeret får Harry Potter se en føniksfugl som angriper en slange i øynene så blodet spruter. I Det kjemiske bryllup får «Christian Rosenkreutz» se en føniksfugl som angriper en slange så blodet flyter.
Den over 500 år gamle boken med sin obskure satanisme er bare kjent av personer som er initiert i luciferianske hemmelige selskaper, men forfatteren av Harry Potter-bøkene har tydeligvis gode kunnskaper om innholdet i denne dypt okkulte boken, og hun vever sine store okkulte kunnskaper perfekt inn i Harry Potter bøkenes handling.
Tordenkile
Harry Potter har et merke i pannen, en tordenkile. Denne fikk han etter at Lord Voldemort hadde drept foreldrene hans og han prøvde å drepe Harry. Trolldommen slo imidlertid tilbake på Lord Voldemort, men Harry Potter fikk tordenkil-merket i pannen som permanent minne om hendelsen.
Denne tordenkilen er et okkult symbol for Lucifer som har vært i bruk i lang tid.
Satanister har stor forkjærlighet for tordenkile-symbolet, som også blir kalt «Den sataniske S». Også en rekke okkulte rockegrupper bruker tordenkilen på sine plate/CD-covere.
«God» og «ond» magi
De som forsvarer Harry Potter-bøkene hevder gjerne at de inneholder «en god moral», og at det dreier seg om «det gode» som seirer over «det onde». Men skal Satan være barnas læremester for «god moral»?
Hvit magi er angivelig «det gode» som seirer over svart magi, eller «det onde». Dette er en stor løgn. Det er i realiteten «hvit» trolldomskunst som kjemper mot «svart» trolldomskunst. Problemet er at både «hvit» og «svart» magi får sine okkulte krefter fra samme kilde. Men det gode og det onde har ikke samme opphav, for «En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?» (Jak 3,11.)
I sin Satanbibel sier Anton LaVey om denne differensieringen mellom hvit og svart magi: «Hvit magi blir angivelig brukt bare til gode og uselviske formål, og vi blir fortalt at svart magi bare brukes til onde og selviske formål. Men satanismen trekker ingen skillelinje. Magi er magi, enten den brukes til å hjelpe eller å hindre» (The Satanic Bible, s. 51).
Både Harry Potter og Lord Voldemort er trollmenn som driver trolldomskunster, og begge henter sine okkulte krefter fra samme kilde, mørkets makter.
Bibelen fordømmer på det sterkeste både trolldomskunster og de som driver med slikt.
«Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike» (Gal 5,19–21).
«Men de feige og vantro og vanhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere — deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død» (Åp 21,8).
Bokbrenning
«Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger» (Ap. gj 19,18–19).
Dette bør stå som et eksempel for foreldre som lar barna fylle sinnet med Harry Potter-bøkenes trolldomskunster. Foreldre med noenlunde bakkekontakt burde rense sine hjem fra denne satanismen. Det er bare ett sted bøker av denne kategori hører hjemme, og det er på bålet.
Dessverre er det mange — selv kristne — der bakkekontakten er borte og gangsynet ute av drift. Mange kristne pastorer anbefaler faktisk barna å fordype seg i Harry Potter-bøkene. Et grelt eksempel fant nylig sted i Nederland, der en kirke holdt en spesiell Harry Potter-gudstjeneste for barn. Presten sto på talerstolen i kirken, iført trollmannshatt og oppfordret barna å kle seg i Harry Potter-kostymer. Denne presten uttalte følgende: «I Harry Potter-fortellingen ser jeg en helt ny fortelling som kan gjøre de gamle bibelske beretninger mer forståelige» (Ananova, 13. januar 2002).
Det denne presten egenlig sier, er at man bør fordype seg i okkultisme, trolldomskunster og satanisme, som Bibelen fordømmer på det sterkeste, for å anskueliggjøre Bibelen!
Harry Potter-bøkene er noe av det farligste som er kommet på bomarkedet de senere årene. De skildrer korrekt og levende den dypeste satanisme og trolldom som tenkes kan, og programmerer de unge til å betrakte slikt med positive øyne og at det ikke vil få konsekvenser. Bøkene er fulle fra perm til perm med okkultisme på høyeste plan. Eksempelvis oppnår Harry Potter De vises sten, som innen okkultismen representerer det femte og siste nivå av «sjelsforvandlingen». På dette høyest oppnåelige nivå kan trollmannen/kvinnen kommunisere med «de døde» etter som det passer, de kan stille demoner under sin befaling, og foreta «astrale reiser» — med andre ord: Harry Potter-bøkene skildrer okkultisme på aller høyeste plan, og dette skal være passende litteratur for de unge?
Barn og unge mennesker er gale etter disse bøkene, og stiller Harry Potter opp som rollemodell. Et kikk på de tusener av Websider unge mennesker har satt opp til ære for denne trollmannen, viser klart hvem de ønsker å identifisere seg med. Det finnes Harry Potter-kjeks, Harry Potter-kalendre, Harry Potter-spill etc. etc. Det er ingen overdrivelse å si at denne satanismen er tidens store epidemi, og det er heller ingen overdrivelse å si at Harry Potter er blitt fløytespilleren fra Hamerln for millioner av barn og unge mennesker som blir ført rett i armene på fortapelsens sønn.
Harry Potter-bøkene er kort og god ren trolldomskunst, håndbøker for okkult praksis, ritualer og filosofi — alt sammen maskert som «uskyldig fantasi». På denne måten blir millioner av barn indoktrinert i wicca-okkultismen. Som «uskyldig moro» imiterer barna ordene, klesdrakten og manerene til trollmennene i denne djevelske hedenskapen.
Foreldre bør straks gripe til handling og få denne sataniske ondskapen ut av sine hjem.